Ved første øyekast ligner ikke disse hundene mye på de tradisjonelle myndene,
men Podengo Português har sine røtter fra disse.
Podengo betyr rett og slett "hund som løper" (underforstått løper fort). Rasens hjemland er Portugal.
Podengo Português er en utpreget jakthund, som benytter både syn, lukt og hørsel aktivt. Den brukes spesielt til jakt på hare og kanin, men har også utmerkete egenskaper som vakthund. Hundens størrelse avgjør reelt sett hva slags vilt den vil bli brukt til å jakte på. Rasen forekommer i 3 størrelsesvarianter og dessuten i 2 pelsvarianter, kort- og ru/langhåret. Den jakter både i flokk og alene.
Rasebeskrivelsen for de ulike størrelsesvariantene er stort sett identisk, med unntak av skulderhøyden.
Rasen forekommer dessverre bare sjelden utenfor hjemlandet.
Podengo Português Grande er den største av disse hundene, men dessverre nesten utdødd. Av utseende er nok dette den av podegoene som har mest tilfelles med dagens mynder. Den kan bli ca. 55-70 cm i mankehøyde og finnes i 2 pelsvarianter, nemlig korthåret og ru/langhåret.
Podengo Português Medio er en mellomstor hund på ca. 40-55 cm i skulderhøyde og finnes i 2 pelsvarianter, nemlig korthåret og ru/langhåret. Den har gode proporsjoner, er lett rektangulær i kroppsformen, livlig, enkel og opprinnelig av type.
Podengo Português Pecueño er en liten tøffing på ca. 20-30 cm i skulderhøyde og finnes i 2 pelsvarianter, nemlig korthåret og ru/langhåret. Opprinnelig var denne hunden en dyktig rottefanger, men siden har den også lært seg å jage annet småvilt. Den skal blant annet være dyktig til å jakte kanin, gjerne i samarbeid med den middels store varianten av rasen. Den lille jager kaninen ut av hullet, mens den større fortsetter jakten i terrenget.
Podengoene er nærmest lytefrie hva sykdom angår, fordi typen ikke har blitt særlig manipulert gjennom århundrene. Alle tre varianter er gode vakthunder. Skeptiske til fremmede, men flinke med egne barn sies det. De trenger regelmessig mosjon for ikke å bli rastløse.
Standard (gruppe 5/ FCI 094)
Hode: kileformer, ca. 20-22 cm langt. Markert nakkeknøl, ubetydelig stopp. Kjøttfarget nesebrusk, åpne nesebor.
Hode: Tørt - som en avkortet pyramide med bred basis og sterkt tilspisset. Svakt markert stopp, flat skalle med lite markert pannefure, fremtredende nakkeknøl. Neseryggen rett og kortere enn skallen. Nesebrusken mørkere enn pelsfargen. Leppene godt pigmentert, smale og godt sluttende.
Øyne: Meget livlig uttrykk. Lite fremtredende, ganske små og skråstilte, honning til kastanjefargede. Øyenkantene mørkere enn pelsfargen.
Ører: Ansatt skrått og middels høyt, spisse og trekantede, brede ved ansatsen, tynne og lange. Heller noe fremover, er meget bevegelige.
Bitt: Normalt saksebitt.
Hals: Lang, rett, sterk, muskuløs og tørr.
Kropp: Dyp, middels bred og lang brystkasse med svakt buede ribben. Rett eller svakt buet ganske lang rygg, som skråner lett fra manken til krysset. Lend og kryss lett hvelvet, brede og muskuløse. Stram, svakt opptrukket buk.
Ben: Rette og muskuløse for- og bakbein med noe åpne vinkler, middels høye haser.
Poter: Avrundede, sterke og godt sluttede med sterke tredeputer.
Hale: Ganske høyt ansatt, middels lang. Bæres lavt i hvile, høyere under aktivitet, men aldri rullet over ryggen.
Bevegelser: Hurtige og lette.
Pels: enten kort eller lang av middels tykkelse. Den korthårede har glatt og tett pels, den langhårede har ru pels og langt her på snuten, uten underull.
Farge: Gul; gulbrun, lys til mørk; gråsort til falmet sort; ensfarget med hvite flekker; hvit med tegninger.
Skulderhøyde: Stor 55-70 cm, mellomstor 40-55 cm og vekt 16-20 kg, liten 20-30 cm, vekt 4-5 kg.
Andre opplysninger: Den minste varianten har flat eller lett hvelvet skalle. Forbena rette eller lett hjulbente.
FCI/NKKs rasestandard (PDF-format)
|